Klar for 2011!

Merk dåkker, vi e bare i begynnelsen av September.. Men for at førsteåringan skal være klar NOK til 1-17mai, skal dem tidlig herdes; Terrordagan har begynt, rektor sir ikke nåkka foreløpi, og da e det arti :))

Imårn skal æ klepp mæ.. Bare formen e bedre, natt til idag blej æ sjuk, ramma av det som kalles influensa eller forkjølelse, klare ikke bestemme mæ for ka det e æ har, men æ savne gullan.. June og Maylèn! Kjedlig å bare ligg her å ingenting gjøre, annja ennj å se på tv, å ville ut :((
men, men, vi håpe vi e bedre imårn så æ får klept mæ, det blir bra, det blir bare kjemepbra det:)) Og nu e faktisk luggen min lilla igjen, fint når man kan gjøre det sjøl 😉

Ellers så får alle de friske, og de syke ha en fortsatt fin dag.. Æ skal legge mæ ned  igjen å dø noen tima, før det e tvtid igjen.
Så vil æ å bare si at Nelly – Just a dream e dritttsøt ;P

Tilbake til virkeligheten…

Da va skolen starta igjen.. Den her gangen starta æ virkelig på bar bakke. Ikke lengre trygg på hjemmebane, i kjente vardø, men Vadsø, på Vadsø Videregående skole.. Det va en merkelig start, men man blei fort kjent, å som dag to nu e gådd, blir det bare mer å mer bekjentskaper:) Kjempekoslige folk:)

Trur det hær kan bli et veldig spennanes år!:)

Lærern lik mæ ikke da, det gikk ikke en hel dag før ho la hat på mæ, eller ka æ skal si, hehe … Litt kjipt egentlig, men stræve nu for å vise at ho tar feil av mæ, uansett ka nu ho enn mene om mæ…

Nu e det MacGyver som gjeld, å bare sløving i sofan. Tru ka man skal finnje på idag..
– Savne de der hjemme.. hundan, Tove, Monika, Hedda og Jonas.. Alle sammen. Men dagan går fort, så snart e det helg, og hjem 🙂 Glæde mæ litt ja 😉
Vi høøørsh;)

Gullan «mine» <3

Qo-Qos klompen «min», som betyr næssn ailt i værden førr mæ. Søteste væsn som går på 4 fota, ingen tvil om det. Snill og god, og sulten hele tida hehe. Stakkar lita, det e ikke alltid like lett å være Qo-Qos.. Men ho e nu gullet, klompen, ja u name it, kjært barn har mange navn som det hete.

Ho har ei helt rar, men søt personlighet den hunden her. Ho trur jo selvfølgelig, som alle andre stoooore hunda, at ho e pitte liten. Skal sitte fanget, bølle sæ fram her og der, skal ligge under matbordet, sove i senga di.. Hehe, som sagt, ikke alltid like lett å være «lille» Qo-Qos. 😛 🙂 Men dein pia her ho betyr mye for mæ, det e et eller annet ved ho som gjør at æ bare.. Det kan liksom ikke beskrives.. Ho e liksom den ho e, på den måten ho e.

Alle eiere har nåt spesielt med dyran sine, uansett om det e høns, katt eller gris. Alle dyr e spesiel.. Og i mitt tilfelle e det da hunda som e min ynglig til de grader.

Vi har jo ei lita frøken til, Nara. Ho e også (som æ ikke har nevnt tidligere, Riezen schnauzer) bare at ho e dverg! 🙂 Ufattelig søt pia det også, for ikke å snakke om dn personligheten ho har da!! Ser FF, P-L, Været, ho ser egentlig alt som går på tv.. Og så har ho jo så frøktelig flott stemme som ho prate til oss med, å «bjoffe» med. Hehe.
Skal ho opp i sofan, sitt ho bare der, å bjoffe litt, som et » gi mæ et dytt i ræva… Æ vil opp i sofan!» 😛 Samme gjelde om ho skal opp på fanget våres! 😛 Pussige skapninger de her dyran:P  men det e jo blant annet det som gjør dem så god å ha rundt sæ, det e så mye selskap og personlighet i dem! Du e aldri aleina med en 4foting i hus, det e altså helt sikkert. Aldri kjedelige tima som går for sakte, eller tura som fort blir for lang. Det skjer ikke!:)

Dyran for mæ e alt! Det må sies. Gullan i min hverdag! Det skal bli rart å reise fra dåkker igjen, jenter.. Men det blir godt når æ kommer hjem innimellom<33

Første blogg, mye på en gang .. ?

Jah, Vel. Ho som da hele tida sa at ho ikke sku skaffe sæ blogg, har nu fatisk klart å gjort det. Korr længe æ blir å klare å holde på med blogginga e nu enda uvist, hehe.

Men, dagan går nu. 2 daga igjen til æ flytte til Vadsø for å gå på skole. Kjenn at æ e ganske klar tell å fløtt på mæ(igjen). Det blir godt å kom sæ vekk herfra. Det e liksom ingenting igjen her i byen, for å være ærlig.

Mye av tida nu om dagan går til tanka. Tanka som æ varmt sende til mitt kjære tantebarn, og hennes extrempremature lille barn, som kjempe tappert hver dag. Han e i sin 4mnd, men nu kan det se ut til at det stoppe der 🙁 Han e sterk han lillingen, og med tanke på ka han har vært igjennom, for å ikke nevne mora. Dem e råsterk og æ ønske så masse at det skal gå bedre med den lille.. Men, man kan ønske både i pose å sekk, ka man får e jo en helt annen sak, for å si det sånn.. 🙁

Æ e egentlig ganske tom for ord, æ tenke egentlig bare. Som sagt så begynne skolen snart, så det blir jo spennanes å se kordan det skal gå med mæ i vadsø, hehe.
Det e vel egentlig alt æ klare å sætte ned på bloggen idag.. Det kommer vel mere…. Imårra 😉